Hypermobilitet i hesten - Vanligere en du sku tro.

Hva er hypermobilitet?
Hypermobilitet kan defineres som en økt bevegelighet/ over bevegelighet i ledd som gir økt range of motion i kroppen.
Dette er ofte en arvelig defekt i kroppens bindevev, som gjør kroppen over elastisk.
Denne økte elastiteten resulterer i mindre effektiv stabilisering av ledd. Klart er noe økt bevegelighet og fleksibilitet naturligvis en fordel i sportshestene, men om det blir for mye, vil hesten oppleve vansker med stabiliseringen i kroppen, dette kan påvirke ryggrad, brystkasse, pelvis og alle leddene i bena.

Hva er konsekvensene for hesten?
Hypermobile hester er mer utsatte for skader i deres sener, ledd, nakke, rygg og pelvis område. Den nedre delen av nakken er et spesielt sårbart område. Hypermobilitet er ofte assosiert med anatomiske anormalitet av cervical (nakkevirvel) 6. og / eller 7.
I tillegg så har den moderne sporst hest allerede en manglede lamellae (Bindevevs struktur) som springer ut fra ligament nuchae til den 6 og 7. nakke virvelen. (i noen tilfeller er de til stede, men tynne og svake koblinger) Dette i kombinasjon med hypermobilitet, fører til redusert stabilitet i den nedre delen av nakken.
Da hesten bærer mer av kroppsvekten på framparten, er det alt mye vekt på denne delen av kroppen.

Hypermobilitet gir ikke bare økt mobilitet i ledd og økt elastitet i sener. Det påvirker hele kroppen.
Kroppens bindevev (fascia) er som et spindelvevs nett igjennom hele kroppen som holder alt på plass (og adskilt) og sørger for at kroppen fungerer som en helhet.

Dette inkluderer huden, organer, nervesystemet og blodårer.
I hypermobile hester kan vi derfor oftere se problemer i fordøyelse systemet, redusert generell helse, forsinket sårheling og økt inflammasjon i kroppen. (Kroppens kompresjon er svekket, en viktig del av sirkulasjon er at det blir godt nok/tilstrekkelig "trykk" hele veien.)

Immunsystemet kan også bli komprimert, derfor økt forekomst/risiko for generelle sykdommer, lengre rekonvalesens perioder, allergi og auto immune sykdommer er også vanlig.

Nervesystemet på disse hestene kan også fungere annerledes, de kan ofte være veldig følsomme for stimuli, om det er lyd, bevegelse, kontakt ol. i temperament kan de både være en nervøs type, eller en rolig en, men med en "rullegardinen går ned" reaksjon (Så både at de kan utagere eller lukke seg helt) om det blir for mye stimuli.

Vi kan ofte observere nevrologiske patologier som ataksi (Ustøhet, manglende koordinasjon av muskelbevegelse)
Hypermetri (En form for ataksi, hvor bevegelsene er for stor for hva som situasjonen sku tilsi) Kramper/Konvulsjoner og Trippende gange (Typ hanetritt)

(Mange av disse hestene ville blitt beskrevet som "litt klossete og klumsete" av eieren sin. De dunker gjerne hode sitt ofte, snubler, vet ikke helt hvor den skal sette beina og gjør masse merkelig med kroppen sin ute i innhegningen eller på beite.
til tross for sine kroppslige problemer, er det heller uvanlig å høre om aggressivitet hos disse hestene. De er vennlig innstilt, smarte og glad i folk. som er hvorfor de ofte blir kjøpt til tross for sine problemer. )

Hypermobile hester har også oftere forekomst av metabolske plager slik som PSSM I og II, eller insulin resistens.

Hvordan gjenkjenne hypermobilitet hos hesten?

Ofte (Relativt for rasen) langbeinte hester, pipe, kode og kron bein kan i noen tilfeller være avlange.
Ofte lett bygde hester med lange og elegant former. - Ofte mye fullblods i linjene så man vil se mye trekk fra den typiske løpshests utforming.

Ofte et dypt bryst (som på en mynde hund) Som plasserer hestens balanse punkt mellom frambeina i stede for bak dem. Høg manke og markant manke. Mindre vinkler i frambeina, som gjør dem relativt korte. større vinkler i bakbeina, som gjør dem relativt lange med bratte vinkler.
Pelvis er ofte rotert/tiltet nedover (noe som gjør tuber sacrale til høgeste punkt ofte altså kan man se hunters bump på noen tilfeller)

I bevegelse - er den hypermobile hest (dessverre) ofte en spektakulær hest med store og behagelige (for rytteren) gangarter (mjuke ledd og sener vil være dempende)
I noen tilfeller er de då så hypermobile at de mangler "sprett" til å få disse svevende gangartene, de blir da kort og rask i steget. de har dog mye bevegelse i ryggrad og pelvis.
Vi vil ofte, men ikke alltid se svært dårlige hovformer hos disse hestene, ofte med lave drakter både fram og bak - gjerne med bullnose og relativt rett tå vinkel (Fordi leddene gir etter bakover i beina og derfor gir mer trykk på drakt en tå) men vi kan også se på noen at de subber mye med bakbeina og derfor subber vekk mye horn i tåen.

Har vi avlet oss et problem? - Kanskje.

Det kommer mer artikler med mer om hypermobilitet og hva vi som eiere, ryttere og trenere kan gjøre for disse hestene - for det er mye vi kan gjøre, men kanskje vi må se trening i et helt nytt lys?

Jeg som skriver denne teksten kan si at jeg sjøl er hypermobil og har en hest som er hypermobil - det er definitivt et emne som treffer meg, å det er mye steg jeg har kunne tatt etter jeg fikk klarhet i at jeg hadde det som garantert kommer til å forhindre overbelastning og skader på meg selv og hesten min.

xx Eirinn