Forfangenhet hos hesten - et innblikk i sykdommens historikk, utvikling, utløsende faktorer, behandling og rehabilitering mm. - DEL 1

Forord.
Det er få sykdommer som er så allment gjenkjennelig på folkemunne innenfor hestemiljøet, som forfangenhet.
Alle vet til en viss grad hva forfangenhet er, og hva som kan trigge det. Å selv om det i seg selv ikke er mye, er det mer en nok til å vite at dette er en sykdom som kan få tragiske utfall om man ikke er raskt ute.
Når jeg satt meg ned og tenkte på alle mulige emner jeg kunne tenkt meg å skrive om. Så ruget emne forfangenhet over meg som Mount Everest. Mektig, og mystisk – hva er på toppen der?
Jeg visste det var en enormt emne, men som alle de hundre talls fjell klatrerne som hver år prøver seg mot kjempen Everest, følte jeg meg noe nølende klar for å begynne på min vandring opp mitt Everest – forfangenhet.
Jeg som hovslager har fått kjenne forfangenhet på kroppen alt for ofte, og selv om jeg har vist hva jeg skal gjøre fra et rent praktisk ståsted. Så var spørsmålene utallige og stadig voksende.
Jeg når nok ikke toppen på Everest i dette dokumentet, men jeg håper jeg får dekket det mest grunnleggende.

Forfangenhet – historie – hva er forfangenhet?
Historiske dokumenter avslører betydningsfull godt dokumenterte bevis på forfangenhet så lenge mennesker har brukt hester gjennom historien.
Benevninger av beite relatert forfangenhet er derimot ikke nevnt i veterinær litteratur før ca. 1940. noe som også ikke er nevnt er raser som er i høgere risiko for forfangenhet, eller fedme som leder til forfangenhet.
Hormon relatert forfangenhet, den mest vanlige form av sykdommen i dag, er en relativt nylig beskrevet veterinær diagnose. Og følger tett opp til den første beskrivelsen av menneske relatert hormonell – metabolsk lidelser som ble beskrevet i 1988.
I en industrielle land på 1900 tallet, ble store nummer av hester i daglig bruk observert med tanke på de tenkte årsaker til forfangenhet, og respons på behandling er dokumentert i detalj.
I 1906, ble det observert og dokumentert en forbindelse mellom forfangenhet og hest på gress/beite. Av veterinær H.Caulton Reek.
H. Caulton Reek beskriver at han i 1906 observerte en overvektig åtte år gammel hoppe, som hadde utviklet forfangenhet på beite, hoppen hadde ikke fått korn på to måneder, å ikke hadde måtte bevege seg på hardt underlag, men hadde i løpet av kort tid, selv på et magert beite fått forfangenhet. Hoppen hadde ikke vært dårlig tidligere, dette var første gang han hadde observert forfangenhet på gress/beite
Dette er kanskje den første dokumenterte referansen til beite relatert forfangenhet (og forfangenhet relatert til overvekt) noe som er relativt sjeldent for over 110 år siden.
Denne forbindelsen mellom beite og forfangenhet var ikke generelt koblet inntil nylig. Mange sykdomstilfeller er nevnt før 1940, men ikke på beite.
Ved 1800 var begrepene «founder» (Hovbenet har endret plassering) og forfangenhet (laminitis – selve sykdommen) brukt i litteraturen, selv om sykdoms mekanismen som resulterte i forfangenhet ikke var forstått, er tilstandene assosiert med sykdommen godt dokumentert.
En av hoved årsakene beskrevet var hard belastning av bena på slitene hester, det som var forvirende og overaskende var at hester som gjort det samme arbeidet, fikk det samme stellet og foret kunne utvikle forfangenhet og andre ikke.
Det var en teori fra noen forfattere at en ukjent ytre faktor må ha påvirket dyret fysiologi, slik som at kjerne temperaturen endret seg raskt ved å drikke kaldt vann når dyret var svett og varmt, eller en kald trekk som kjølte en varm, stillestående hest ned for raskt.
Den tidligste dokumenteringen av negativ effekt av et spesifikt for ble gjort i 1350 BC, hvor det å fore bygg ble koblet til «hov problem». Det ble senere slått fast at å fore for mye bygg, hvete eller korn kunne forårsake forfangenhet.
Kilde – Equine Laminitis james k. belknap